Third Culture Kids (TCK)

Da Ruth Van Reken var 39 år gammel begynte hun å skrive dagbok. Det ble starten på boken «letters never sent», om sin barndom i Afrika.

Noen år senere skrev hun en bok sammen med David Pollock. Boken tar for seg begrepet «Third Culture Kids» (TCK). En TCKer er en som har vokst opp i en annen kultur enn sine foreldre. Du finner TCKere i mange ulike sammenhenger.

Våre foreldre har vært misjonærer, ansatte i utenrikstjenesten, politikere, forretningsfolk eller de har hatt andre oppdrag som krever mye reising med familien til andre land.

Et viktig budskap som Ruth vil ha frem i denne boken er at vi må redefinere hva en normal identitet er. Du behøver ikke å ha en monokulturell oppvekst for å være normal. En TCKer har sin identitet i at de er nettopp det – en TCKer.

Kommentar: Ruth bruker også begrepet «Cross Cultural Kids» – en videre definisjon enn «Third Culture Kids». Hun beskriver det slik:

Because the world is becoming increasingly complex, it seems time to have the discussion of how a cross-cultural childhood—for ANY reason—along with the mobility inherent in our world is affecting children of many backgrounds.

Jeg er ikke bare norsk. Men jeg er heller ikke kongolesisk, selv om jeg er født og oppvokst det meste av mine 10 første leveår i Kongo. Jeg er en «Third Culture Kid» (TCKer) – eller på norsk, «Et tredjekulturs barn» (TKB).

Ja, det er ukjente og uvante begreper for mange av oss. Men i en stadig mer globalisert verden, hvor flere og flere mennesker flytter (eller tvinges til å flytte) er det viktige begrep å forstå. Det er spesielt nyttig for alle som jobber med barn og unge, for å lettere forstå hva som ligger i bunn av identitetsproblematikk og savn. Mange av disse barna (og etterhvert voksne TCKere) har aldri bearbeidet disse tingene.

Jeg har selv jobbet grundig med identitetsvansker, og det som Ruth Van Reken kaller «uforløst sorg».

Fra nettsiden til Ruth:

Many of their losses are not visible or recognized by others. With no language or understanding to process these losses, many TCKs never learned how to deal with them as they happened and the grief comes out in other ways (e.g. denial, anger, depression, extreme busyness, etc.).

I løpet av en flytur da jeg var ca. 10 år mistet jeg et hjemland, en grunnleggende viktig identitetsbrikke, venner, huset vårt på Ngo, vennene mine på internatskolen i havnebyen Point Noire og den afrikanske varmen (både den fysiske varmen og gjestfriheten). I en alder av 39 år måtte jeg ta grundig tak i følelser som jeg trodde var pakket godt bort. Gjemt for alltid.

Ruth har også et annet viktig budskap. Du er ikke alene. TCKere, med vidt forskjellig bakgrunner, kjenner seg igjen i de samme beskrivelsene. Banneret på nettsiden hennes oppsummerer det godt:

ruth-van-reken

Jeg oppdaget boken ved en tilfeldighet, og har lest den norske versjonen «Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer

Boken tar for seg fordeler og utfordringer som voksne TCKere opplever på en fantastisk måte. Den har åpnet øynene mine for alle de utrolige ressursene som ligger i misjonærbarn-historien min.

Du skjønner – fordeler og utfordringer er to sider av samme sak. De er tvillinger.

Når du går hodestups ned i de vanskeligste utfordringene i livet ditt åpner du samtidig opp utrolige ressurser. Det kan ta tid, det kan være smertefullt, men det verdt det.

Lær mer om Third Culture Kids, og bli kjent med Ruth i hennes flotte TED-talk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *