Jobbsøking og sårbarhet

Jobbsøking er en øvelse i sårbarhet. Er jeg god nok? Er det her har godt nok for arbeidsgiver? Passer jeg inn? Vil de ha meg?

Arbeidsmarkedet er tøft om dagen. Du må virkelig spisse CVen og være den aller, aller beste versjonen av deg selv. Og selv om du har gjort alt du kan er det slett ikke sikkert det hjelper.

Her i Stavanger er arbeidsmarkedet på et desperat nivå. Folk forteller om opp til flere hundre søkere på noen jobbutlysninger. Sannsynligheten for at akkurat din CV skal bli funnet er minimal.

Jeg hørte om noen som søkte på en mini-jobb i fjor, rundt juletider. Det var lyst ut en deltidsjobb, 2-3 timer, på kveldstid for å pakke inn julegaver på et av byens store kjøpesenter. En bitteliten jobb. De fikk over 100 søkere. Helt vilt.

Den vanskeligste delen med jobbsøking er kanskje dette med sårbarhet. Frykten for å bli avvist, ikke være god nok, ikke passe inn, at ingen vil ha meg. Jobbsøking blir en øvelse i å puste godt med magen før du møter arbeidsgiveren på andre siden av døren og si:

«Jeg er god nok. Nå skal jeg senke skuldrene, si hei, også går det som det går.»

Og hvis du ikke får akkurat den jobben, pust dypt en gang til, og gå videre med hodet høyt.

Fordi du har nettopp vært igjennom en ekstrem-sport-øvelse innen sårbarhet. Og det er noe å ta med i kompetanse-sekken din.

Stå på videre! (Oh yes. Jeg sier det like mye til meg selv.)