Hva er en «intrapenør», og hvorfor trenger vi det i offentlige organisasjoner?

Hør på dette. Dette er musikk i mine ører. Her er en definisjon på hva en «intrapenør» er:

En intraprenør er på mange måter det samme som en entreprenør. Forskjellen er at en intraprenør velger å bruke sine gründergener i en allerede etablert organisasjon fremfor å etablere egen virksomhet. (Kilde: http://www.innomag.no/intraprenorer-som-verdiskapere/)

Vi trenger intrapenører i kommunen, i NAV, blant lærere, sykepleiere, vernepleiere, assistenter, politikere og alle som jobber i det offentlige rom. Hvorfor? Fordi vi trenger idéene.

Jeg har en «popcorn-hjerne», og hvis du nettopp fikk en ryggmargsreaksjon som sa «Å! Det er jo det jeg også har!» – da vet du hva jeg snakker om. Og la det være sagt – jeg tror alle har popcornhjerne av og til. Men noen mennesker synes det er ekstra gøy å poppe. Jeg elsker å kaste idéer i luften. Som et hav av fargerike baller (les: muligheter) digger jeg å se på muligheter. Og noen ganger skjer det magiske. I fellesskap plukker vi ned en eller to baller, studerer de nøye, og kanskje vi velger å gjøre noe ekstraordinært.

Jeg var på en konferanse i regi av NAV en gang. Jan P. Syse kom på scenen og snakket om muligheter og de store linjene. Endringer og modernisering. Hva trenger vi for å mestre fremtiden i det offentlige rom? Han var klar. Vi trenger at intrapenøren, organisatoren, den avbalanserte, den ivrige, idéskaperen og iverksetteren snakker sammen. Det er her magien ligger.

Magien skjer her: Når vi snakker sammen. Intrapenøren er meningsløs uten de  andre rollene. Det blir bare tullball. Magien skjer når et team av dyktige kolleger samarbeider om å løse et problem (og har det gøy mens de gjør det).

For jeg vet, at med min popcorn-hjerne trenger jeg en organisator, en iverksetter og den avbalanserte kollegaen og lederen. Vi trenger hverandre. Teamet trenger de ulike mennesketypene.

Jeg var nylig på Trippelkonferansen og hørte på John P. Hernes. Hans kombi-bakgrunn fra næringsliv, gründervirksomheter og det offentlige er spennende. Og jeg blir inspirert av å høre dyktige, offentlige ledere og politikere som har lekt i private rom noen år.

Jo, det er utfordringer ved å tenke som en gründer og entrepenør i det offentlige. Det passer ikke alltid. Vi jobber i en organisasjon som drives av verdier og medmenneskelighet. En god dag på jobb kan være den dagen da du virkelig fikk bety en forskjell i livet til en bruker. Det offentlige «tjener» ikke mer penger en dag hvis jeg selger litt bedre, jobber litt lengre eller skaffer litt flere brukere.

Men det er noen likheter også. De rare, morsomme, halvsprø idéene. Det er ofte de som skaper resultater. De kan løse problemer som føles inngrodd og uløselige. De kan gi ny drive og energi i et kollegialt miljø. Og de kan koble det offentlige sammen med det private på nye, morsomme måter.

Hipp hurra for litt galskap, popcornhjerner og alle intrapenører i det offentlige rom 🙂