Kreativiteten og mulighetene ligger i å bryte mønsteret

Vi er redde for å bli avslørt. Tenk om noen oppdager at jeg ikke kan alt. Forstår alt. Får til alt. Tør alt.

Også pakker vi oss inn.

Det er naturlig. Det er menneskelig.

Men det kreativiteten og mulighetene ligger nettopp i å bryte mønsteret.

Våg. Snakk. Del. Senk skuldrene. Vær åpen. Ærlig. Spør.

Så kommer vi oss fortere frem til gullet. De supre løsningene. Geniale ideér.

Neste forslag?

Kreativitet handler først og fremst om «neste forslag». Det er aldri stopp.

Umulig finnes ikke.

Bare et nytt forslag. En ny mulighet.

Som vi ikke har tenkt på.

Enda.

Hva er ditt neste forslag?

Hvis jeg gjør flere feil enn deg, vinner jeg.

Jeg digger denne idéen som Seth Godin har.

If I fail more than you, I win.»

Vi er så redd for å gjøre feil i livet. I arbeidslivet. I relasjoner. I vennskap. Når vi trener jaktspaniel. Når vi maler. Skaper musikk. Lever.

Så kommer et slikt utsagn ruslende langs veien.

Og sier:

Ah, de andre har misforstått. Poenget med å leve er ikke å lykkes. Du blir ikke flink av å få ting til.

Du blir flink av å ikke få ting til.

Gang på gang.

Når du skal lære å spille gitar kaller vi det øving.

Når vi skal lære en profesjonell ferdighet, skape en karriere, lykkes i arbeidslivet, tør vi ikke øve. Vi vil bare lykkes. Hver gang. Hele tiden. Alltid. I dag. I morgen.

Ah, jeg sier til meg selv:

Drit i å lykkes. Drit i å få det til.

Det er viktigere å gjøre feil.

Og le av seg selv.

Å være dypt fokusert. Helt oppslukt.

1) Det hjelper oss å lære kompliserte ting. Når vi går inn i dyp, fokusert tilstand produserer vi myelin, et stoff som «speeder» opp signalene i hjernen. Det er ironisk: Desto mer vi fokuserer, desto enklere blir det å fokusere.

2) Dypt fokus er nødvendig for å skape noe verdifullt. Hjernen din jobber på full kapasitet når du virkelig fokuserer. En forfatter lykkes ikke om han skriver hunde tusen ord hver dag. Han må jobbe, dypt fokusert.

3) Dypt fokus hjelper deg å produsere raskere. Mer effektivt. Du får høyere utbytte av tiden som investeres. Eksempel. En forfatter. Han måtte ta en ekstrajobb på universitetet. Oppmerksomheten ble fragmentert, og dette året skrev han bare ett eneste kapittel på boken sin. Noe måtte skje. Han bestemte seg for å innføre noen skriveritualer og stod opp og skrev fra 0500-0630 hver dag. Snart skrev han ett kapittel hver 4. eller 5. uke.

Kilde: Cal Newport. Forfatter av boken «Deep work».

Ikke tenk. Bare jobb.

Det er kaos på loftet. Verktøy flyter overalt.

Du ser ikke kjøkkenbenken for all oppvasken.

Hodet er stappfullt av ting som må gjøres. Stress.

Hvor skal du begynne?

Bare begynn. Ikke tenk. Ikke prioriter. Bare jobb. Fortsett å jobbe.

Og plutselig begynner du å se at brikkene faller på plass.

Konsumere eller produsere. Hva vil du gjøre mest av i dag?

Vi konsumerer mye. Og produserer lite.

Tenk deg:

Oppmerksomheten din er en 100-liters tank. La oss si at den er gjennomsiktig, med markeringer for hver tiende liter langs siden av tanken.

Når kvelden kommer har du brukt 90 liter. På å konsumere video, sosiale medier, blogger, nettaviser, musikk.

«Søren. Jeg skulle skrevet på boken min. Jeg skulle lest i boken min. Gått på kafé med datteren min. Jeg skulle tatt en kopp te sammen med kjæresten. Snakket. Opplevd noe sammen. Trent. Skapt noe.»

Men det er ikke nok oppmerksomhet igjen. Du har brukt opp 97 liter. Det er kveld.

Oppmerksomheten din er ikke utømmelig. Den har en grense. Det kommer til et punkt hvor du kjenner;

«Nå er jeg trøtt. Sliten. Jeg må hvile. Jeg har ikke mer igjen.»

Vær bevisst.

Tenk gjennom hvor mye tid du vil bruke på å konsumere, og produsere.

Alt er råstoff

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men mennesker er programmert til å godta at ting er ting. En kopp er en kopp.

Den skal drikkes av.

Så blir vi eldre. Vi begynner å innse at alle ting rundt oss består av råstoff.

Valper klør i tennene. Løsningen? Kong. (En biteleke for hunder som man smører f.eks. leverpostei i.)

Men vi har glemt kongen hjemme, og er på hytta. Løsningen? Den trofaste «snyltekoppen» (en sammenleggbar turkopp).

Det viser ser at denne gjør nøyaktig samme nytten som kongen. Smør leverpostei i kantene og brett koppen sammen.

Ok, et banalt eksempel kanskje. Men det tar tid for den forhåndsprogrammerte hjernen vår å forstå at alle ting bare er råstoff. Det er vanskelig å se forbi malen. En kopp er en kopp.

Det samme prinspippet gjelder for problemløsing/brainstorming. Vi må se forbi malen. Vi må se forbi koppen. Alt er råstoff. Alle muligheter er åpne.

En kopp er ikke bare en kopp.

 

PS: Her er noen kjappe tips til neste brainstorming:

– Ingen idéer skal devaluereres, diskuteres eller forkastes.
– Absolutt alle idéer skal skrives ned. En post-it blokk til alle rundt bordet.
– Noen begynner å kaste ut en idé rundt et tema. Bra! Skriv den ned.
– Neste man har en idé. Haha, ok – crazy og umulig – men skriv den ned!
– Sett av x minutter til brainstormingen.
– Når tiden er slutt skal idéene sorteres. Flytt post-it lappene. Sorter etter f.eks. «tøys», «vurderes» og «geniale». Finn på noen lure kategorier som passer for prosjektet deres.
– Knips et bilde av bordet og send til alle per mail.
– Definer hva neste steg er. Hva gjør vi videre med idéene. Kanskje deres skal skrive navn på post-it lappene? Knut gjør research på x og Kari på y. Eller vil deres plukke ut de 3 beste idéene med det samme? Det er opp til dere.

Konklusjon:

Ingen har lov til å kritisere, evaluere eller på noen måte være negative til idéer i en brainstormingsfase. Oh yes – le gjerne. Le masse. Men alt skal skrives ned.

Hvorfor?

Fordi en morsom idé kan skape en annen crazy idé hos noen andre. Og så videre.

Og her ligger magien i brainstorming.

10 kg keramikk

Klassen ble delt i to.

Den ene gruppen fikk en uke på seg til å lage sitt aller beste keramikk-produkt. De kunne bruke så mye keramikk de ville. De kunne skrote så mange forsøk de ville, og begynne om igjen. I slutten av uken skulle de levere ett «perfekt» produkt.

Den andre gruppen fikk 10 kg leire. Oppgaven var å lage så mange keramiske produkter som mulig. De skulle bruke all leiren. I slutten av uken skulle de levere så mange keramiske produkt som mulig.

Poenget med historien er ikke hvilke elever som laget den flotteste keramikk-skålen. Eller koppen.

Poenget er at noen av elevene lærte noe viktig om å øve.

Lag mye. Skrot mye. Begynn om igjen. Lag mer. Lag så mye du kan.

Senk terskelen. Glem det perfekte. Det unike. Den ene fantastiske låten. Det beste bildet. Den mest populære teksten.

Du har 10 kg keramikk som skal brukes opp. Lag mange, mange ulike kopper, skåler og vaser.

Kos deg mens du jobber.

Senk skuldrene.

For hver kg keramikk blir du litt flinkere.

Kreativitet er et valg.

Du velger å jogge. Å lage mat. Å stå opp.

Det er en myte at vi må vente på kreativitet. At den kommer. Tull.

Kreativitet velges. Den oppstår når du setter av tid.

Den skjer når du kaller inn til brainstorming med kollegene.

Den kan øves opp, som en muskel. For hver gang du skriver, maler, spiller gitar eller eksperimenterer med speilreflekskameraet blir du litt flinkere. Litt mer kreativ.

Lag 99 dårlige tekster.

En dag kommer tekst nr. 100. Den virkelig gode historien.

En dag kommer den gode låten.

Det unike bildet.

Verden respekterer mennesker som fortsetter å øve. Hver dag.

Uttrykket «ekspert» er ikke beskyttet. Du er en ekspert. En relativ ekspert.

Når vi skal lære noe nytt ser vi etter folk som har mer erfaring enn oss selv. Folk med god selvtillit. Formidlingsevne. Trygghet.

Når jeg ser en foreleser eller presentasjon betyr trygghet nesten mer enn selve temaet som blir presentert. Hvis foredragsholderen er en trygg, godt voksen person som slapper godt av på scenen – da slapper jeg også av.

Sånn er det med relative eksperter. De vet at de kan en del, også er de trygge.

—-

Ok, nå har jeg satt på klokka i 20 minutter. Jeg hadde bestemt meg for å skrive til tiden går ut. Men så skjer det som av og til skjer – at det blir dårlig flyt i skrivingen og kreativiteten tar slutt.

Hva gjør man da?

Det er sånt som skjer. Pust ut, ta en slurk av kaffikoppen og fortsett å skriv.

Det ligger tusenvis av supertips om «hvordan bli en bedre x eller y» på youtube. Og det skrives et hav av korte, rett på sak artikler som skal gjøre deg bedre til noe i løpet av 2 minutter.

Men av og til savner jeg at noen er ærlige og forteller hvordan man fortsetter å skrive, være kreativ og skape – selv når man mister piffen.

Det er da man virkelig lærer. Når man fortsetter å skrive – selv om man egentlig ikke har lyst.

I forbindelse med brainstorming er et grunnprinsipp: Fang idéer. Samle på alt. Ta i mot alt. Få ned alt på postit-lapper. Men aldri, aldri, aldri kritiser eller analyser en idé. Ta i mot alle idéer og fortsett.

Kreativitet og brainstorming. Hvis vi skal lære å være kreative må vi overdøve lillehjernens stemme som sier:

«Gi opp og spar på energien. Du kan trenge den senere».

Lillehjernen tenker ikke langsiktig. Hvis du vil bli en bedre idrettsutøver vet du at du må trene, trene, trene.

Hvis du skal bli en bedre tekstforfatter må du skrive, skrive, skrive.

For å bli virkelig god i noe bør du øve i 10.000.- timer er det noen som sier.

Vel, tiden er snart slutt her tror jeg.

Sånn kan 20 minutter friskriving se ut. Jeg kan begynne på en idé, men av og til kræsjlander den. Da er kunsten å FORTSETTE å skrive. Det betyr ikke noe at artikkelen ikke blir perfekt. Lag noe som er godt nok. Gå videre.

Og lag noe nytt i morgen.

Uansett hva du drømmer om å bli flink til, fortsett å øve. Det er det som er kunsten, og det er det verden respekterer.

Vi respekterer mennesker som øver.

Som står på, selv om de ikke alltid får det til.