Prosjektblogg om IKT-opplæring for innvandrere

Vi har fått en god start på prosjektet «digital borger» på Johannes læringssenter. I skrivende stund har vi 50-60 oppgaver som ligger klar i Google disk/Classroom, og i morgen begynner vi arbeidet med videoer.

Hvis du vil følge prosjektet kan du lese mer her:

https://prosjektdigitalborger.wordpress.com/

Er det nødvendig med en egen blogg, om et tidsavgrenset prosjekt?

Ja. Prosjektet vårt strekker seg ut 2018. Da skal vi evaluere og avslutte. Planen er at oppgavene og videoene som lages går inn i videre drift på introprogrammet i Stavanger. En blogg, i denne sammenhengen, er et worddokument. Et langt worddokument. Hvert blogginnlegg er ikke mer komplisert enn et nytt avsnitt.

Men blogg-verktøyet er unikt i formidlingssammenheng. Det gjør det enkelt for 2 personer å samarbeide om skrivingen, og publiseringen er bare en knapp unna.

Hvert innlegg får også en egen link/URL. Små og store tips kan deles. Innholdet «bor» en plass. Det lever ikke bare på en pdf, fra mail til mail, fra person til person.

Tar det ikke fryktelig lang tid å sette opp en blogg, og drifte den?

Nei. Det tar 10 minutter å skrive et nytt innlegg, og innholdet er jo allerede laget for selve prosjektet. Hensikten med bloggen er å dele informasjon og verktøy som allerede eksisterer. Dessuten sparer vi faktisk tid. I slutten av prosjektet skal vi dele kunnskapen og erfaringen med andre introrådgivere/lærere, og da er det enkelt å bruke bloggen «på tavla».

Bruk av Classroom i opplæringen for minoritetsspråklige

Det er ikke lett å lære 20 introdeltakere om datakunnskaper – på likt. I løpet av kort tid har Ahmad bak i venstre hjørne rast forbi Amina, som fortsatt strever med å skrive stor bokstav på tastaturet. Ahmad vil lære mer. Han synes det begynner å bli på grensen til kjedelig. Men begge trenger å øve mer på norske begreper knyttet til data.

Når vi skal lære data i et nytt land, på et nytt språk, må vi nemlig lære begge deler. Vi må lære dataspråk.

Samtidig er det flere av våre deltakere som ikke har tatt i en datamaskin før. Alt er nytt. Heldigvis synes de fleste det er gøy også, men jeg tror vår viktigste jobb er å klare å bryte ned ferdighetene til små, små brikker.

Der kommer Classroom inn i bildet. Vi tester ut dette i dataopplæringen på Johannes i disse dager. Vårt klasserom, kalt «digitale ferdigheter» er stappfullt av oppgaver. Dra og slipp. Kopier og lim inn. Øv på stor bokstav. Skrive alfakrøll og epostadresser. Hva heter knappene på tastaturet? Øv på å skrive med begge hender, ikke bare en. Logg på. Logg av. Send epost til en klassekamerat. Svar på epost.

Deltakerne starter på de første oppgavene, gjerne «dra og slipp». Når de har gjort 5 av disse oppgavene kan de gå videre til neste emne.

Prinsippet bak opplæringen er at vi snur klasserommet opp ned. Elevene lærer og vi veileder. Av og til bryter vi den selvstendige jobbingen og gjør noe felles, men i 80% av tiden skal elevene jobbe bit for bit, i Classroom.

Og etter noen uker kan vi ta en titt på progresjonen. Levert, levert, levert, levert… Og, vi ser at denne eleven har kommet gjennom 40% av oppgavene. Men det er litt feil her og der. Neste uke skal jeg huske å repetere disse temaene.

Er det noen utfordringer med å bruke Classroom i en slik setting? Klart det. De er ofte bare på nivå A1, og dette er absolutt krevende timer. Men vi kan ikke utsette dataopplæringen til de er på nivå A2. Vi må begynne med enkle, konkrete oppgaver. Og det skjer noe når Ahmad og Amina har logget på Chromebookene i timene mine 18 ganger det siste året. De begynner å oppleve mestring knyttet til datamaskinen. I starten brukte vi opp mot 2 timer for å få alle 20 deltakeren i en gruppe til å klare å logge på med stor bokstav, tall og spesialtegn. Men det går fremover. Og nøkkelen er å aldri gi opp, bryte ned oppgavene til små biter, og le masse. Gøy, gøy, gøy.

Det funker alltid.

Bruk av Classroom i dataopplæringen kan brukes på samme måte som «Khan Academy». Elevene huker av (leverer) oppgaver bit for bit, og læreren sin rolle er å veilede – ikke forelese. Det blir litt kaos av og til – men kanskje det er midt i kaoset vi faktisk lærer en del også?

Digital sykling. Kurs i digitale ferdigheter for flyktninger.

Jeg har lyst til å dele noen glimt og tips fra et kurs som vi holder på å utvikle på Johannes læringssenter. Temaet er «digitale ferdigheter».

Det er så alt for lett å ta snarveier når vi skal gi opplæring «på data». Våre egne datakunnskaper sitter i muskelminnet, og vi har glemt hvordan det var når vi skulle lære «å sykle» for første gang. Data og sykkel. Disse to har mange likheter.

For mange av oss har datamaskinen nettopp blitt en sykkel som vi lærte «en gang for lenge siden». Vi har glemt hvordan det var å kløne seg frem. Finne pedalene. Holde styringen. Balanse. Trå fremover. Bremse. Rette opp, når vi kommer skjevt ut. Vurdere farten. Kjøre slalom. Svinge.

Jeg husker hvordan vi freste rundt med syklene som gutter i en rasende fart. Vi hoppet opp og ned fra fortauskanter, og liksom «steilet» opp med fronten av sykkelen. Vi lærte fort at sykkelslangen ble punktert hvis vi «kakket» dekket inn i fortauskantene uten å «vippe» styret opp like før vi traff kanten. Og vi raste ned stier og skogsløyper, alltid på jakt etter flere utfordringer. Mellom trær, over steiner, og gjennom høyt gress. Ville bonden oppdage oss i dag? Det var kanskje den største spenningen…

Datamaskinen er tusen ganger mer komplisert enn en sykkel, men når du setter et voksent menneske på en sykkel for første gang får du et bilde på hvor bratt læringskurve han/hun står foran. Og en datamaskin er flere tusen ganger mer avansert enn en sykkel…

I kurset «digitale ferdigheter» forsøker vi å bryte ned digitale ferdigheter. Hva heter tastene på tastaturet? Enter, Shift, Tab, Mellomrom og alfakrøll. Alt dette må læres, både på norsk og på tastaturet. Mange av elevene har aldri brukt en datamaskin. Ja, de klarer å bruke en mobiltelefon. Men det betyr slett ikke at de kan bruke en datamaskin. Dra og slipp. Kopier og lim inn. Hold inne en knapp og trykk en annen. «Hover» og les hjelpeteksten. Oppgavene må brytes ned, og læringen må gjøres enkel.

Og i løpet av sykkelturen er kanskje vår viktigste jobb å sørge for at elevene opplever mestring og glede.

Glede over å bli inkludert i vår digitale sykling.