Storbarnsforeldre. Noen ganger er samtalen viktigere enn ordene.

Vi hadde en god prat med en av ungdommene i huset. Hvorfor, er ikke viktig. Men av og til er det slik at selve samtalen er det viktige. Ikke hvilke ord vi bruker. Men at vi snakker. Bruker tid. Ser på hverandre. Lytter. Er sammen en liten kveldsstund og deler liv.

Og etterpå kjenner man på den velkjente følelsen.

Skuldrene er litt lavere. Man er litt lettere. Og kjenner på takknemlighet av å tilhøre en flokk.

Ikke en flokk som gjør alt riktig. Hverken før, nå eller i morgen.

Men vi er, og har, en flokk.

Det er jammen fint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *