Den eneste kompetansen du trenger for å snakke med noen som er deprimert er at du har evnen til å drite i at de er deprimert.

Det siste året har jeg vært sykemeldt fra jobb på grunn av depresjon, og nå brenner jeg for å dele noen viktige tanker. Vi må tørre å snakke om psykisk sykdom og fysisk sykdom «på samme bord». Vi må tørre å sette de ved siden av hverandre.

Dette er også et innlegg i samfunnsdebatten om psykisk lidelse og tilbake-til-jobb fokuset. (Et fokus som jeg støtter).

Hvorfor snakke åpent om depresjon?

Fordi jeg kjenner at det har tent en gnist i meg, at jeg begynner å bli frisk. Jeg kjenner at jeg kribler i kroppen, hodet, hjertet og tanker etter å bidra til å kaste fordommer over båtripa.

Jeg har behov for å snakke om depresjon fordi det fungerer som en resept mot skam.

Jeg har ikke lenger respekt for temaet depresjon. Jeg er villig til å vri, vrenge, snu det opp ned og plukke det fra hverandre. Det er ikke farlig å snakke om psykisk sykdom. Det er normalt, og det går over.

Egentlig tror jeg ikke det er så mye fordommer mot depresjon og psykisk sykdom rundt oss. Det er bare usikkerhet. Vi er redd for å si noe feil. Vi bryr oss om hverandre, og nettopp derfor unngår vi å snakke om disse temaene.

Det siste året har det vært min tur til å kjenne på depresjon. Og jeg har lyst til å si:

“ikke vær redd for å si noe feil. Det er ingenting du kan si for å gjøre ting verre. Eller bedre. Den eneste kompetansen du trenger for å snakke med noen som er deprimert er at du har evnen til å drite i at de er deprimert.”

Hva mener du? Skal jeg drite i vennen min?

Ja. Eller nei! Ah, du skjønner hva jeg mener.

Depresjon er nyttig.

Den tvinger oss til å ta tak i vanskelige spørsmål og følelser. Den gjør oss i stand til å motta hjelp. Den kan være grusom. Brutal. Ja, den kan til og med være livsfarlig.

Men for de aller, aller fleste av oss er depresjon en sykdom som vi blir friske av. Ta med deg dette perspektivet når du møter venner og familie som opplever psykisk sykdom.

Det går over. Du behøver ikke løse problemet.

Det samme prinsippet gjelder for kompliserte beinbrudd, infeksjoner eller opptrening etter omfattende kirurgi. Ting går over. Slik er det også med depresjon. Tål at en venn eller kollega er deprimert.

Og vit at det går over.

Vi må være medmennesker. Helt vanlige mennesker.

I disse dager er jeg på vei inn i arbeidslivet igjen.

Det satses mye ressurser på å hjelpe psykisk syke tilbake til jobb. Både NAV, leger, sykepleiere, terapeuter, rådgivere i skolen, behandlere i psykiatrien og alle andre som jobber med mennesker med psykisk sykdom vet at det er negativt å være lenge borte fra arbeidsmarkedet.

Jeg kan plukke ut minst 5 viktige øyeblikk i løpet min depresjon hvor jeg har møtt mennesker som tør å være medmennesker først, og profesjonelle på en god 2. plass. Jeg kan ikke få sagt hvor viktig disse menneskene har vært for meg. Det kan være terapeuter, leger, en nabo, en svoger, en kollega eller sjefen på jobb.

Å være på jobb, sammen med gode venner og kollegaer, setter oss nettopp i slike naturlige situasjoner. Å føle seg isolert gjør depresjonen tyngre. Å føle seg inkludert gjør depresjonen lettere.

Ja, det koster litt å ha en deprimert kollega på jobb. Du er utenfor komfortsonen. Du vet ikke hva du skal si. Men det går også over! Du venner deg til det. Jeg mener, både den som er deprimert og kollegaene rundt venner seg til situasjonen.

Og igjen. Husk. Det går over.

Drit i at du ikke vet helt hva du skal si. Det viktigste er å være et medmenneske. Av og til er det nok å si:

“Ok, jeg aner egentlig ikke hva jeg skal si, men hvordan går det med deg? Skal vi ta fem minutter og en kopp kaffi sammen?”

Vi er like, du og jeg. Vi er mennesker.

Av og til er du syk, av og til er jeg syk.

Min sykdomsperiode og depresjon har vært en videreutdanning. Det er noe jeg er stolt av. Jeg er stolt, på samme måte som jeg hadde vært hvis jeg hadde fullført Rally Dakar eller New York City Marathon.

Men det er fortsatt skummelt å snakke om det.

Men åpenhet rundt psykisk sykdom ER den beste resepten mot skam.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *