Rolige kamerabevegelser med speilreflekskamera

En av utfordringene jeg møter på når jeg filmer med speilreflekskamera er «rolling shutter». Hvis bevegelsene blir for raske kan bildet bli gele-aktig og uskarpt.

Jeg har snakket med, lest tips og sett video fra flere flinke folk som jobber med video. Her er noen av løsningene de har for å unngå rolling-shutter-effekten og få klare, fine bilder.

  • Bruk slider.
  • Bruk tripod som stabilisator
  • Bruk en gimbal
  • Bruk en skulder-rig
  • Bruk et kamera-cage
  • Film stort utsnitt og panorer i software
  • Unngå panorering fullstendig

Men det beste trikset, så langt jeg vet, er faktisk å bruke en gummistrikk. Fest strikken på håndtaket til kamerastativet og trekk. Strikken absorberer hakkete bevegelser.

Jeg testet dette trikset i går, da jeg filmet fra en høyde ovenfor Stavanger sentrum. Resultatet ble overraskende bra.

Men samtidig tenker jeg – drit i utstyret og jobb med de forutsetningene du har til enhver tid. Mange av test-videoene på min Vimeo-kanal er slett ikke perfekt. Jeg filmer med speilrefekskameraet håndholdt og bevegelsene er ikke alltid myke. Men det var det jeg hadde. Jeg hadde meg selv, litt kunnskap og et kamera. Og slik er det.

Mitt råd er:

Ikke vent med å lære noe nytt fordi du mangler et par brikker med utstyr. Jobb med forutsetningene du har i dag. Ikke vær redd for å publisere, skape og dele.

Og lær.

Sosialt Entrepenørskap Rogaland

Jeg var sammen med planleggingsgruppen for Trippelkonferansen 2018 i går. Veldig spennende. Målet med konferansen er å synliggjøre tre viktige verdier som bedrifter får ved å engasjere seg i sosialt entrepenørskap.

Sosialt entrepenørskap gir trippel gevinst for:

Mennesket – det binder oss sammen som ansatte og mennesker når bedriften vår har et engasjement. Organisasjonen «Se Meg» er et eksempel på en sosial entrepenør. De har flere bedriftspartnere som gir støtte i form av økonomiske midler og Pro bono. Det gir mening når arbeidsplassen vår gjør noe viktig!

Samfunnet – det løfter de svakeste i samfunnet, utjevner forskjeller og har en stor forebyggende effekt. Det unike med sosiale entrepenører er at dette ofte er ildsjeler som virkelig brenner for noe. Samfunnet er avhengig av disse menneskene med sitt slagkraftige engasjement. Når bedrifter støtter sosiale entrepenører er de indirekte med på å skape en enorm samfunnsmessig gevinst.

Bedriften – det er utallige eksempler på bedrifter som lykkes, får flere kunder, har utvidet nettverket sitt og vokser som resultat av at de har et sosialt entrepenørskaps-engasjement. Jeg kjøper gjerne tjenester av bedrifter som brenner for noe. Når jeg kjøper sko av Toms shoes vet jeg at et annet menneske, et eller annet sted i verden, også får et par sko. Sosialt entrepenørskap er smart – på mange måter.

Les mer på facebook.com/trippelsosialeentreprenorer

Det blir også utrolig mye spennende å glede seg til for neste års konferanse, 2018.

Eier og styreleder i Ferd, Johan H. Andresen, forteller om sosialt entreprenørskap:

Jobbsøking og sårbarhet

Jobbsøking er en øvelse i sårbarhet. Er jeg god nok? Er det her har godt nok for arbeidsgiver? Passer jeg inn? Vil de ha meg?

Arbeidsmarkedet er tøft om dagen. Du må virkelig spisse CVen og være den aller, aller beste versjonen av deg selv. Og selv om du har gjort alt du kan er det slett ikke sikkert det hjelper.

Her i Stavanger er arbeidsmarkedet på et desperat nivå. Folk forteller om opp til flere hundre søkere på noen jobbutlysninger. Sannsynligheten for at akkurat din CV skal bli funnet er minimal.

Jeg hørte om noen som søkte på en mini-jobb i fjor, rundt juletider. Det var lyst ut en deltidsjobb, 2-3 timer, på kveldstid for å pakke inn julegaver på et av byens store kjøpesenter. En bitteliten jobb. De fikk over 100 søkere. Helt vilt.

Den vanskeligste delen med jobbsøking er kanskje dette med sårbarhet. Frykten for å bli avvist, ikke være god nok, ikke passe inn, at ingen vil ha meg. Jobbsøking blir en øvelse i å puste godt med magen før du møter arbeidsgiveren på andre siden av døren og si:

«Jeg er god nok. Nå skal jeg senke skuldrene, si hei, også går det som det går.»

Og hvis du ikke får akkurat den jobben, pust dypt en gang til, og gå videre med hodet høyt.

Fordi du har nettopp vært igjennom en ekstrem-sport-øvelse innen sårbarhet. Og det er noe å ta med i kompetanse-sekken din.

Stå på videre! (Oh yes. Jeg sier det like mye til meg selv.)

Motionstory

Jeg hadde en kopp kaffi med Per Ramsö, daglig leder i Motionstory, i dag. De spesialiserer seg på videoproduksjon for web og sosiale medier, og Per har i tillegg sertifisering innen Inbound marketing.

Det er mange gode reklamebyrå som kan levere video, men det som gjør Motionstory unikt er at de tenker video som en langsiktig innholdsstrategi. De kan for eksempel produsere 10-12 videoer som kundene kan dryppe ut i sosiale medier i løpet av et års tid.

Landskapet innen markedføring har blitt ekstremt trangt og bråkete, men video er fortsatt et verktøy hvor det er mulig å skille seg ut. Kombinasjonen av mennesker, god informasjon og følelser gjør video utrolig effektivt.

Videoen nedenfor er et godt eksempel på en historie som Motionstory har laget for Lingu (språkskole/kurs).

Takk for en lærerik kaffikopp, Per!

Visuell historiefortelling

Visuell historiefortelling er kjernen i det som fascinerer meg med video.

Muligheten til å skape en historie, bit for bit, med ulike typer bilder. Utrolig spennende.

Inspirasjon:

Utenfor komfortsonen. Gjør små ting hver dag.

Jeg var på et kurs med Vigdis Lamberg fra Metiér for en stund siden. Hun fortalte en historie fra hverdagen, og hvordan hun øver på å gå utenfor komfortsonen.

Vi faller raskt inn i vaner. Sannheten er at vi vil falle inn i vaner. Det samme kontoret. Den samme plassen på lunsjbordet. Den samme plassen på bussen.

Vi søker forutsigbarhet. Det samme som sist.

Vigdis Lamberg fortalte hvordan hun bevisst tvinger seg selv til å velge et nytt skap i garderoben på treningsstudioet. En liten ting, men historien illustrerer noe viktig.

Komfort er en indre drivkraft. Hvis kroppen skulle få bestemme 100% i ett år ville den raskt forfalle til en sofa-sittende agurk som aldri gikk til jobb, trente eller spiste sunt.

Av og til skal vi unne oss å kose oss. Å være i komfort-sonen. Det er en belønning. Det er godt.

Men i hverdagen har vi godt av å dytte oss selv ut av sonen, møte nye mennesker i lunsjen, i garderoben eller på bussen.

Hva er det beste som kan skje?

Vi har lett for å si: «Hva er det verste som kan skje?»

Vi fokuserer på det negative. Problemene.

Tenk om vi kunne si: «Hva er det beste som kan skje?»

En historie:

For en stund siden valgte jeg å ta en pause fra smarttelefon. Jeg trengte rett og slett å koble av, være mer til stede her og nå og få tilbake en form for fokus. Et fokus som, etter min oppfatning, var blitt utvannet og ineffektivt. Jeg var lei av den uendelige strømmen med lyder og forstyrrelser i hverdagen.

Satt på spissen – vi blir så ofte avbrutt «i dag» at vi nesten ikke får fred for å tenke EN helhetlig, ferdig setning.

Og enda mindre, tenke en ferdig tekst, male et ferdig bilde, komponere et ferdig musikkstykke, bygge en ferdig modell-båt eller lese en ferdig godnatt-historie.

Alltid avbrytelser.

Og jeg tenkte kanskje litt som overskriften sier: «Hva er det BESTE som kan skje, hvis jeg kutter ut smarttelefonen en stund?»

Jeg har lært:
– Jeg har fått et mer solid, utholdende fokus
– Jeg kan konsentrere meg lenge om en oppgave. Skriving, videoredigering, prosjektarbeid, brainstorming.
– Jeg kan velge å være 100% til stede
– Det koster meg ingenting å skru av den lille Nokia-telefonen. Av. På. Det er helt uproblematisk.
– Jeg er ikke avhengig av telefonen.
– Jeg slapper mer av når jeg er ute å går tur, kjører ungene på aktiviteter, sitter på et venterom osv.
– Jeg setter pris på blader, magasiner og aviser. Og leser de små, rare, sære artiklene som jeg aldri hadde fokus på før.

Men jeg er fortsatt veldig lik deg. Jeg bruker mye tid med laptop på fanget, leser VG, ser på HBO Nordic og blogger. Men jeg kjenner faktisk, og dette er helt sant, at det har gjort noe positivt med meg å kutte bort sosiale medier og smarttelefon en stund. Cal Newport snakker om dette.

Many of us react to the buzzes and beeps that come from our phones with the urgency of a parent responding to a baby’s cry. We can’t help but pick up our phone and look at the latest notification. We know this probably isn’t the healthiest nor the sanest response to a vibrating hunk of a metal, so we tell ourselves we should be less distracted. We shouldn’t be so gripped by social media or the churn of work email.

But Cal Newport, a computer scientist at Georgetown University and author of Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World, says we’re downplaying the problems created by constant interruption.

«We treat it, I think, in this more general sense of, ‘eh, I probably should be less distracted.’ But I think it’s more urgent than people realize,» he says.

(Kilde: https://www.npr.org/2017/07/25/539092670/you-2-0-the-value-of-deep-work-in-an-age-of-distraction)

Oppsummering:

Vi er så redd for å «gå glipp av noe». Jeg har brukt mitt eget eksperiment med en periode uten smarttelefon og sosiale medier som eksempel, for å illustrere et poeng. Jeg har, på en måte, tenkt nettopp som overskriften sier. «Hva er det beste som kan skje hvis jeg fjerner masse distraksjoner?»

Og det har lært meg masse spennende.

Hvordan søkemotoroptimalisere en webside for bedriften din. Må du skrote alt og starte helt fra scratch igjen?

God lørdag. Jeg har lyst til å gjøre et eksperiment. Denne bloggposten er skrevet for deg som lurer på hvilke grep du skal ta videre for å søkemotoroptimalisere websiden for bedriften din. Men samtidig har jeg også et mål om at selve denne bloggposten skal bli funnet og indeksert av Google. Altså, jeg vil at a) du skal få nyttig informasjon og b) denne artikkelen skal vise et praktisk eksempel på søkemotoroptimalisering i seg selv.

Jeg er ikke opptatt av at teksten eller bloggartikkelen skal være kort. Og jeg bryr meg ikke om at innholdet skal dekke alt eller være enn perfekt artikkel om SEO. Men jeg vil at du skal få noen nyttige tips.

Ok, la oss begynne.

En historie. Case.

Du er daglig leder. Websiden din ble bygget i 2006 og du har lenge tenkt at «vi skulle gjort noe med søkemotoroptimalisering». Men samtidig er du rasjonell. Du er først og fremst opptatt av at bedriften din skal ha godt salg, en solid mengde utfakturerbare timer, at kundene dine skal være fornøyd og du vet at mange av kundene velger din bedrift på grunn av «word of mouth». Satt på spissen – websiden er ikke alt for deg. Du tenker helhetlig. Men du har kommet til et punkt hvor du synes det er fornuftig å gjøre noe.

Men har ikke tro på idéen om å skrote alt, og lage ALT fra scratch. Det ville tatt utallige timer å skape nytt innhold, en ny helhetlig webside, nytt design, holde masse møter, bruke flere timer med tekst og innholdsproduksjon og mye mer. «Glem det», tenker du.

Vi skal forbedre websiden vår og jobbe med søkemotoroptimalisering. Det er greit. Men vi skal ikke starte fra scratch.

Så, her starter historien. Dette er fundamentet. Slik du/dere tenker.

Er det rett eller galt å tenke slik? Er det mer «riktig» å skrote alt, og lage hele websiden fra bunnen av? Det finnes ikke en fasit. Det gjør ikke det. Det er millioner av bedrifter rundt omkring i verden som har akkurat samme tanke og behov. Vi må gjøre noe med søkemotoroptimalisering. Men de gjør ting forskjellig. Alle sammen. Noen skroter alt, noen bare forbedrer websiden – slik den er. Det er ikke et rett eller galt svar på hva som er best.

Dere starter med noen møte-runder og diskuterer hvilke søkeord dere vil bli mer synlige på.

Et tips: Prøv å bryte ned søkemotoroptimaliseringen for bedriften til små, små mini-prosjekt.

Eksempel. Dere vil bli funnet for et søkeord. Og dere vet at kundene leter etter denne frasen, ordene eller setningen.

La oss si at dere gjør dette til et mini-prosjekt.

Du tenker:

«Vi skal skape en ny webside, en ny URL, om akkurat dette søkeordet. Innholdet på denne siden skal være nyttig og informativt. Kanskje vi lager en miks av innhold. Vi skal bruke både tekst, bullet-points, en video og noen gode bilder. Når vi er ferdige sitter vi igjen med en ny side. Og vi velger også URL med omhu. Søkeordene skal være til stede i URLen, som for eksempel bedrift.no/sokeordene-som-du-vil-bli-synlige-pa.»

Dere lager den nye siden. Det går noen uker.

Og endelig begynner siden å bli synlige i søkeresultatene til Google.

Google finner
URLen
Tittel på siden
Meta description
Osv

Og siden innholdet på siden ER bra skjer følgende:
Kundene bruker faktisk noen minutter på å lese innholdet.
De oppholder seg en stund, flere sekunder, kanskje 1-2 minutter, på siden.
Kanskje noen omtaler akkurat denne siden på en ANNEN webside. Dere får backlinks.

Alt dette plukker Google sine algoritmer opp. Alt dette er signaler som forteller at «dere forstår hva søkemotoroptimalisering handler om».

Og Google plukker opp disse signalene.

Og dere rangerer høyere enn konkurrentene på akkurat dette søkeordet, eller denne setningen.

Jeg skal avrunde denne bloggposten nå, og hovedpoenget mitt er:

Denne historien forteller om et mini-prosjekt. Hvis du vil søkemotoroptimalisere bedriftswebben din betyr det ikke at du må skrote alt. Det er ikke en fasit. Det er lov å gjøre ting på sin egen måte.

Men prøv å bryte ned den uendelige, ufattelig store SEO-jobben, ned i bittesmå miniprosjekt.

Så blir det kanskje lettere for kundene dine å finne deg.

Sunn fornuft, tenk enkelt, bryt ned jobben i små biter. Ikke gap over alt.

Det er EN måte å forstå søkemotoroptimalisering.

Og til slutt – om noen uker tipper jeg at nettopp denne bloggposten om SEO kommer til å rangere høyt i Google. Ikke fordi jeg har vært super-teknisk og TENKT SEO.

Men fordi jeg har delt kunnskap, informasjon og brukt relevante nøkkelord/søkeord fortløpende i teksten.

Jeg har brukt ord som
Søkemotoroptimalisering
Webside
Bedrift

Men av og til har jeg variert.
Webside(n)
Bedrift(en)
SEO

Jeg behøver ikke skrive, slavisk, setningen «søkemotoroptimalisering for bedrift» eller noe slikt.

SEO handler om kontekst. Flyt. Innhold. En forståelse. Jeg har flettet inn stikkord som jeg tror du søker etter. Og jeg har variert plasseringen og formen på ordene.

ALT dette kan Google lese, forstå og analysere. Det er en innbakt forståelse i algoritmen.

Og til slutt.

En «call to action».

Hvis du synes at denne artikkelen var nyttig, og at formidler en ok forståelse av SEO, ja – da inviterer jeg deg til å dele den. Og du kan dele tanker og kommentarer i kommentarfeltet.

Ha en fortsatt strålende dag!

Om bord

Endringer. Utenfor komfortsonen. Alltid noe nytt.

Det er virkeligheten for så mange av oss, enten du jobber i det private eller offentlige. Og ledere forsøker å få alle om bord.

Og for en jobb.

Jeg begynner så vidt å forstå en bittebittebitteliten flik av hvor krevende det er å favne medarbeiderne sine, som leder, i slike prosesser.

Det er et fag å jobbe med endringer. Og det er utakknemlig, fordi vi som skal ledes ikke alltid ser det store bildet.

Men når vi opplever at vi inviteres om bord kjenner vi følelsen. Vi blir inkludert, ønsket, hørt og sett.

Jeg er imponert. Imponert av ledere som står i det, holder ut og tar på seg så mye mer ansvar enn vi andre forstår.

Video-kontor-studio-bygging

Da er jeg endelig i gang med å lage et video-kontor-studio på jobb. De neste ukene skal jeg jobbe med et opplæringsprosjekt for å se på nye måter å samle opplæring – i videoformat.

Å sette opp et slikt permanent videorom har jeg kriblet etter lenge, og jeg gleder meg virkelig til å jobbe med dette.

(Og siden det var nesten komplett umulig å få et fornuftig skjermbilde av denne karen som snakker foran kamera landet jeg på dette uhøytidlige og lett flåsete ansiktsuttrykket…. – That´s life.)

Jeg har studert tips fra Wistia og utallige mange andre på nett før jeg satt i gang med dette. Rommet som jeg planlegger å gjøre opptak i også mitt kontor for de neste ukene, slik at jeg har alt på et sted. Til og med kaffimaskinen skal bo på videorommet sammen med meg. Og «verdens beste pappa» koppen. Små, viktige gleder i hverdagen!

Noen tips/erfaringer

  • Jeg lyser opp veggen bak meg for å skape kontrast mellom meg og bakgrunnen. Og lampen? Det er faktisk en terapilampe med sterkt, fint dagslys. Helt supert for video.
  • På dager med litt nøytralt dagslys, litt skyer osv. kan jeg faktisk bruke vinduet på venstre side av ansiktet som den viktigste lyskilden.
  • Jeg kjører speilreflekskamerat på full-manuelle innstillinger. Iso justeres mellom 1-500, blenderåpning på 1,8-4 (tester) og lukkertid er satt til 50. I praksis er det kun ISO og blenderåpning som du behøver å justere når du filmer med speilreflekskamera. Lukkertiden skal nemlig være det dobbelte av FPS, og siden jeg filmer i 24fps skal jeg altså filme med 50 i lukkertid.
  • Lyden kommer fra Røde Link, trådløs mygg. Siden dette er et permanent oppsett har jeg koblet Linken til en Zoom h5, som igjen er koblet til speilreflekskameraet med minijack-til-minijack. Mikrofon-innstillingene på speilreflekskameraet er satt til absolutt minimum.
  • Planen er å sette opp en rull med «seamless» papir (grått) i bakgrunnen.
  • I tillegg til kamera-oppsettet kommer jeg til å bruke en imac, screenflow og en blue yeti mikrofon for å spille inn skjermvideo/screencast.

Vel – det var noen tips. Jeg går aldri inn i konkrete detaljer omkring hva slags videoer og temaer jeg jobber med på bloggen min, av naturlige årsaker. Men jeg synes det er verdifullt og lærerikt å bearbeide prosessen rundt det tekniske og metodiske.

Fantastiske arbeidsgivere

Jeg har hatt gleden av å jobbe med intervjuer av 4 ulike arbeidstagere den siste tiden, og filmen ble presentert på flyktningseksjonens konferanse på Clarion Energy hotell på Madla i dag.

Og jeg må virkelig si:

For noen arbeidsgivere.

Vi snakker om arbeidsgivere som bevisst ønsker å ta i mot tidligere flyktninger, ta samfunnsansvar og de kjenner oppriktig glede og entusiasme når de lykkes med jobb-integreringen.

Jeg har ikke hatt noe dårlig inntrykk av arbeidsgivere. Slett ikke.

Men jeg har heller ikke sett og hørt arbeidsgivere snakke så levende og flott om sitt samfunnsansvar, slik at det gav meg gåsehud og en merkelig følelse av å være virkelig stolt.

Nei, integrering er ikke lett.

Men jeg har virkelig lyst til å sparke inn et friskt pust i debatten og dele denne flotte opplevelsen. BRA jobbet kjære arbeidsgivere, som tar i mot disse arbeidstagerne med hull i CVen, annerledes forutsetninger og individuelle behov for oppvarming – inn i det norske arbeidsmarkedet.

Bra!!

Gøy på jobb – en mektig drivkraft

Da jeg jobbet som frivillig medarbeider på Maritacaféen i Oslo var «Gøy» en avgjørende drivkraft. Hver tirsdag åpnet vi dørene for mennesker som trengte en timeout fra rus, prostitusjon og den iskalde Oslo-brosteinen.

Og midt i dette jobbet 7-8 frivillige. Gratis. Vi laget kaffi, serverte mat og møtte mennesker.

Og vi hadde det gøy sammen. Jeg husker at vi lo mye sammen. Det var ikke penger som motiverte oss. Og frivillighet, idealisme og medmenneskelighet var faktisk heller ikke den daglige bensinen som pushet oss.

Det jeg husker som den viktigste motivasjonsfaktoren var at vi hadde det gøy sammen.

Du står midt i en annen jobbhverdag. Du har mål, kunder og mennesker rundt det. Løft hodet, smil og sørg for å ha det gøy av og til.

For det er nettopp det vi husker etter en lang arbeidsdag.

Uansett hva vi jobber med!

Kundespørsmåloptimalisering

Optimalisering for søkemotor handler om å optimalisere for kundens spørsmål.

Ta en titt på varmefag sine tips og råd.

De svarer blant annet på google-søk som «pipe trekker dårlig». Et slikt søk fører oss nemlig rett til https://www.varmefag.no/tips-og-raad/slik-faar-du-fart-paa-en-pipe-som-trekker-daarlig.

Det er ikke mange dagene siden vi røykla stuen vår mens vi forsøkte å fyre i ovnen. Jepp. Dårlig trekk.

Nei, jeg googlet ikke etter løsningen den dagen. Men jeg ser levende for meg at jeg eller kona kunne gjort nettopp det.

«Hm. Det må jo finnes noen smarte tips om dette…. Jeg spør Google.»

Men denne gang handlet røykleggingen mest om vestlandsvær og lavtrykk.

Sånt skjer.

Søkemotoroptimalisering handler nettopp om å gruble seg frem til: «Hva spør kundene våre om? Hva lurer de på? Hva trenger de tips og hjelp til? Hva spør de Google om?»

Kanskje vi skulle innført navneskifte fra søkemotoroptimalisering til kundespørsmåloptimalisering?

Dagens feil

Jeg filmet et intervju i dag.

Utstyr:
Nikon d5300
Zoom h5
Røde Link (trådløs mik.)
Tripod

Jeg var fremme i god tid og satt opp utstyret. Du kjenner kanskje følelsen. Ah. Alt utstyret fungerer. Batteri  – check. Minnekort – check. Alt i orden.

Intervjuet starter og jeg tenker fortsatt: «Dette går jo supert.»

Oi! Jeg har glemt å slå på lydopptakeren. Søren. Vi hadde kommet 1-2 minutter ut i intervjuet da jeg oppdaget det.

Jeg slår på opptakeren. Diskret…

Vel, det gikk faktisk veldig fint. Og jeg lærte noe lurt.

Når vi var ferdige med intervjuet spurte jeg bare om vi kunne ta starten på nytt. Som sagt, så gjort.

Og det som skjedde var at han vi intervjuet hadde rukket å bli enda mer trygg og avslappet, og introduksjonen hans ble enda bedre gang nr. 2.

Moralen er – feil fører ofte til læring 🙂

B-roll

Her er noen tips og erfaringer jeg har gjort siste tiden med b-roll.

Hvis du har med egen journalist / noen som tar seg av intervjuet:

  • Film b-roll når de snakker før selve intervjuet.
  • Intervjuobjektet er sannsynligvis mer avslappet, og du får alle de gode, lune ansiktsuttrykkene som løfter det ferdige intervjuet.
  • Se etter skilt, plakater og andre visuelle tegn som hjelper seeren å forstå hvor de er, kontekst, situasjon osv. Litt b-roll med inn/ut fokus av et skilt er f.eks. et godt klippebilde.
  • Film hender som «snakker»
  • Hvis du intervjuer på kjøpesenter eller andre plasser med glassvindu, film gjennom vinduene, mens intervjuobjektet forberedes av din partner. Det gir kontekst og forteller folk at dere faktisk er på kjøpesenter osv..
  • La kamera gå etter at intervjuet er ferdig. Når intervjuobjektet trekker et lettet sukk og senker skuldrene, fordi intervjuet er ferdig, det er da du begynner å jobbe. Ikke mist disse flotte bildene.
  • Film små glimt av en mygg som festes på skjorta

Hvis du filmer b-roll alene / etter selve intervjuet

  • Hvis du filmer intervjuobjektet på jobb / i aktivitet, tenk 3 utsnitt av hver situasjon. Stort utsnitt, middels og nær. Disse tre klippene kan kobles sammen og brukes som ett klippebilde.
  • Film nærbilde av hender. Vi mennesker elsker å se hender jobbe. Det trigger noe dypt og eksistensielt i oss. Du kan ikke få nok nærbilder av hender.
  • Film ansiktsuttrykk mens intervjuobjektet gjør noe viktig, vanskelig, detaljert osv. Ta med seeren inn i følelsen som denne jobben/situasjonen omfatter. Når du kombinerer hender og ansikt på en slik måte, da blir intervjuet rikt og spennende.
  • Ikke gå glipp av situasjoner når intervjuobjektet går ut av fokus. Eksempel: Du filmer når han jobber med noe og plutselig reiser han seg og går ut av bildet. Kanskje han skal hente et verktøy, snakke med en kollega osv. Disse bildene forteller at intervjuobjektet er en del av et større rom, miljø, setting, kontekst. La kamera rulle og få med hele «historien» av at han/hun går for å gjøre noe annet.
  • Hvis intervjuobjektet skal ta på seg verneutstyr, hansker eller andre typiske arbeids-plagg, få det med. Det forteller også en historie. Hva er en sveiser uten arbeidstøyet sitt?
  • Jeg synes det fungerer godt å filme b-roll i ett opptak uten å slå av/på mellom de ulike scenene. Eksempel: Jeg var på besøk hos GMC Maritime for å filme b-roll av en arbeidstaker vi hadde filmet dagen før. Vi gikk inn til hans arbeidsplass og jeg gav beskjed om at jeg skulle filme i ca. 15-20 min. Han kunne bare overse meg. Jeg startet kamera og filmet 10-12 ulike vinkler, situasjoner, nærbilder osv, men jeg lot kamera gå hele veien. På den måten får jeg også litt tidspress siden et speilreflekskamera har en opptaksgrense på 10-12 minutter. Poenget er – det er bedre å skvise mye forskjellig b-roll inn i 10 minutter enn å filme lange sekvenser over 60 minutter. Synes jeg.
  • Angående objektiv – jeg har en opplevelse av at jeg jobber bedre hvis jeg holder meg til ett objektiv, og heller bruker beina som zoom. Går inn ut for nærbilder osv. Det er utrolig hvor mange forskjellige bilder du kan få ut av en 50mm hvis man beveger seg litt.

Strikk

«Sjekket jeg batteriet?»

«Husket jeg å sette minnekortet tilbake i kameraet?»

«Er disse batteriene nye eller brukt?»

Løsningen er strikk.

Jeg bruker strikk til alt. Hver gang jeg har klargjort kameraet, lydopptakeren eller noe annet utstyr setter jeg strikk på.

I andre enden

For å forstå nyere teknologi er det viktig å gå til den andre enden. Vi står ovenfor den 4. industrielle revolusjon, og det vil skape bølger som vi ikke helt forstår.

Vi blir begeistret over teknologien, robotene, selvkjørende biler og robotstøvsugere som gjør livet vårt enklere.

Men samtidig vet vi at butikk-robotene kommer til å utrydde arbeidsplasser som sannsynligvis aldri blir erstattet.

Og den virkelige nøtta er å tenke to tanker på en gang og si:

Moderne teknologi er både positivt og negativt. Begge deler.

Vi må evne å reflektere. Tørre å snakke om de negative sidene. Samtidig som vi fryder oss når en god venn kan lære å gå igjen – takket være et nytt robotskjelett.

Jeg tror det er sunt å sette foten ned i den super-kritiske grøfta noen ganger og si:

Hva er de virkelige negative sidene? Hvordan påvirker teknologien oss relasjonelt og psykologisk?

Ironien er at den samme teknologien som forandret livet med robotskjelett kan ta fra deg jobben i morgen.

—-

Paul Josephson:

Vi må alle tørre å være Neo-Ludditter.

Klipp opp gode videoer i screenflow for å lære mer om filming og redigering

Her er et triks jeg bruker mye for å lære video, filming og klipping/redigering:

Ta utgangspunkt i et godt intervju, video, «talking head» video.

Gjerne noe med et par kameravinkler + b-roll. Som for eksempel denne videoen fra Hubspot:

Last ned youtube-video og slipp den ned på tidslinjen til Screenflow.

Klipp opp videoen.

Hvor skifter de kameravinkel?

Hva slags ekstramateriale bruker de?

Bakgrunnsmusikk?

Hva kan du lære av denne videoen?

Her er en annen Hubspot-video som jeg har klippet opp.

Forsøk å trekke b-roll klippene ned på en egen linje. Studer hva som er filmet, panorering, hvordan man har lekt med fokus osv.

Utrolig lærerikt.

Inbound

Jeg har en påstand:

Bedrifter vet ikke hvor ufattelig mye tid de bruker på markedsføring.

De færreste har en metodikk.

Og dermed lekker de tid og ressurser i et forsøk på å dryppe ut innhold via sosiale medier, epost og radioreklame.

Uten en plan.

Inbound Marketing er slett ikke svaret for alle. Denne metodikken er ingen garanti for suksess. Men det er en konkret metodikk. Et valg som gjøres i dag, og det vil påvirke hvordan du markedsfører for de neste årene.

Inbound handler om å bygge, samle, kultivere, skape. Det handler om å dele kunnskap, og sakte men sikkert vokser kunnskapen. Bloggen blir større, rikere. Og om to år rangerer du kanskje på første side i Google når jeg søker etter deg.

Hvis det høres fint ut bør du lese mer om Inbound Marketing.

 

Gitar

Flott produsert video. Mye inspirasjon her.

Jeg spiller gitar selv, så jeg er kanskje ikke helt objektiv når jeg sier at dette er en av de mest fascinerende videoene jeg noen gang har sett.

Se skjermdumpene nedenfor hvor han forteller at gitaren trenger å hvile en stund før han kan gå videre til siste fase: «Because right now, it still thinks it´s a tree».

Audio

Glimrende tips om audio, mikrofoner, tips om synkronisering av lyd osv osv.

SEO handler om fokus

Jeg fikk spørsmål om et SEO-prosjekt og fikk lyst til å dele noen tanker.

Hva er SEO / Søkemotoroptimalisering?

Jeg snakker ikke om det tekniske. Men dypere. Hva skal til?

Jeg tror det handler om å tenke som en kunde. Hva spør jeg om i Google? Hva skriver jeg? Hva søker jeg etter? Hva vil jeg vite mer om? Hva trenger jeg – NÅ?

Det handler om å sette seg grundig inn i hodet til kunden – og skape tekst som treffer.

Tekst som er fokusert på

Kunden.

Ungt Entrepenørskap

Jeg hadde nylig en kopp kaffi sammen med Jan Erik og Maria fra Ungt Entrepenørskap i Rogaland.

UE er en ufattelig spennende organisasjon, og jeg er så glad for at de finnes. Mine barn er 8, 12 og 14, og jeg håper de får oppleve workshops eller kurs i regi av UE.

Se på disse smilende, stolte ungdommene. Herlig 🙂

Den gangen lydopptakeren gikk tom for batteri under en viktig konferanse.

Jeg glemte en god filmfeil som jeg gjorde for 3-4 uker siden. Jeg filmet en viktig (les: veldig viktig) konferanse. Jeg forberedte meg godt, hadde med to kameraer og avtalte med lyd-tekniker at lyden skulle spilles tappes fra miksepulten og inn på en Zoom h5.

Like før konferansen startet husker jeg at jeg tenkte:

«Ah, de batteriene er jo nesten nye.»

Og dermed startet konferansen. Lydmannen passet på lydopptakeren.

Vi er ferdige med konferansen. Jeg er godt fornøyd med bildene, rusler bort til lydmannen og han er også godt fornøyd.

Jeg ser ned på bordet der min Zoom h5 ligger. Den er død.

Shit. Shit-shit.

Det går iskaldt nedover ryggen min. Hvor mye lyd har jeg fått? 20% 70%

Er det mulig å være så dum? Tenk – jeg gadd å spare to AA batterier fordi jeg trodde de var «ganske nye». Det hadde kostet meg 2 AA batterier og 2 sekunder å sette inn helt ferske batterier før konferansen.

En grusom opplevelse.

Men:

Det viste seg at jeg hadde fått 90% av hele konferansen med på lydopptakeren før den døde.

Flaks.

Jeg skal ALDRI mer spare to AA batterier før en viktig filmjobb. Og i dag har jeg et triks for å sikre at jeg alltid vet at batteriene i vesken er nye.

Jeg tar strikk rundt alle nye batterier som havner i veska.

Batteri uten strikk = 99% sikkert brukt.

Genialt. Og trygt.

Filmfeil

Jeg filmer mye om dagen og gjør masse feil. Og det er bra. Jeg lærer.

Her er noen av mine filmfeil de siste 2-3 dagene.

  • Glemt SD-kort i lydopptaker når jeg skulle filme et kurs. Heldigvis hadde jeg en ekstra minijack-til-minijack. Koblet zoom til «mic inn» på Nikon d5300 og kjørte lyden rett inn i kameraet. Flaks 🙂
  • Gikk tom for batteri i slutten av kurs. Og gikk rett ned på Stavanger Foto og kjøpte et ekstra. Amatørfeil. I know.
  • Dobbeltbooket to jobber. Forbaska. Men det løste seg. Må være nøye med kalenderen.
  • Filmet for lite ekstramateriale på en jobb. Og jeg vet at jeg kommer til å svi for det når jeg skal redigere.

Hva har jeg lært den siste uken?

  • SD-kort skal «bo» i kamera/lydopptaker. Etter filming tømmer jeg innholdet, setter SD-kort tilbake og formaterer. Alltid. Alltid.
  • At det er lurt å ha en fast mal for mappestruktur. Slik er min:
    Hovedmappe – «Project – …navn på prosjekt…»
    Undermapper: «Media files, Project files, Draft files, Completed files, Graphic Files».
  • Hvorfor engelsk? Fordi jeg vil unngå æøå i tilfelle det skaper trøbbel med fremtidig software.
  • Jeg har strikk rundt alle batteri. Brukt batteri = mangler strikk. Veldig smart triks.
  • 50mm er omtrent «alt jeg trenger» til å filme b-roll. Utrolig allsidig objektiv.
  • Filming handler om mennesker. Smil, vær høflig, lag feelgood-stemning for intervju-objekt.
  • Og bli med noen som har mer peiling enn deg. De neste 5-6 dagene skal jeg f.eks. jobbe som kameramann sammen med en (tidligere) journalist (15-20 års erfaring). Kanongøy.
  • Det høres ut som en flott løsning og «få lyden rett inn på kameraet» for å slippe å synkronisere etterpå. Men jeg erfarte at mitt Nikon d5300 ikke klarte å synkronisere den eksterne lyden fra Zoom h5 + Røde link. Jeg fikk bra lyd + bilde, men må allikevel gjøre små justeringer for å synkronisere lyden.
  • Jeg plukket opp et triks fra Wistia (23:20 ut i videoen): Skru ned volum/input fra ekstern lyd helt ned til bunn – og gå en strek opp. Det fungerte perfekt. Men igjen – det trengs nok et bedre kamera enn Nikon d5300 for å spille inn lyd rett i video/kamera. Jeg holder meg til lydopptak med zoom h5, og synkroniserer manuelt i screenflow (hvis det bare er et par klipp) eller automatisk i Final Cut.

Selvlært?

Du,  jeg og de fleste av oss har et konservativt syn på læring.

  • Opplæring handler ikke om en skolebenk.
  • Kompetanse er ikke det samme som studiepoeng.
  • Selvlært er ikke mindre verdt enn formal kompetanse. (For et ord!)

For meg er læring en holdning. Det er GØY å lære, og jeg håper aldri jeg behøver å oppleve en kjedelig, uengasjert foredragsholder resten av mitt liv. Du skjønner – 100% av mine lærere de siste 8-10 årene er super-engasjert. De elsker faget sitt. Når de snakker på video, gjennom bloggen sin eller i et webinar utstråler de ekte engasjement.

Ta Caleb Wojcik, for eksempel. En helt vanlig fyr med t-skjorte som holder kurs på nettsiden sin, http://www.calebwojcikfilms.com.

Konseptet, opplæring, forandret seg dramatisk når vi fikk internett. Og for oss som ikke har vokst opp med youtube, vimeo, wistia og «howto´s» er det slett ingen selvfølge å få virkelige dyktige, engasjerte formidlere på besøk hjemme på kjøkkenet, i stua eller på bussen.

Selvlært? Vær dritstolt hvis du er en slik en.

Dagslys

Skal du filme et intervju, men mangler videolys? Prøv et hjørnekontor. Bruk dagslyset fra så mange vinduer som mulig. Plasser kamera i hjørnet + intervjuobjektet med ansiktet mot vinduene.

Hvis du kombinerer dette trikset med et normalt, godt speilreflekskamera og f.eks. et fastobjektiv 50mm f/1,8 får du svært godt bilde.

Opplæringsvideo – hva er det?

Opplæringsvideo – hva er det?

Vel, først vil jeg at du skal glemme video-biten. Det handler ikke om Vimeo, eller om du bruker en smarttelefon, ipad eller bærbar pc for å spille de av.

Glem alt det.

Opplæringsvideo er opplæring.

Kurs.

Finn et rolig sted hvor du ikke blir forstyrret.

Ta med telefonen din.

Ta på headsett.

Finn frem penn og skrivebok.

Og lær.

Skriv notater, hør hva som blir sagt, fokuser, skriv notater, glem facebook og alle andre tidstyver.

Du har hele verdens beste foredragsholdere, rett foran deg.

Tenk for en mulighet!

En liten porsjon galskap

Joda, jeg skjønner at man kan bli gal av å søke jobb. Det er tøft med avslag, og kanskje enda verre når du ikke får noen tilbakemelding i det hele tatt. Har de sett på CVen? Har de åpnet søknaden min, eller har den havnet i «vet-ikke-bunken»?

Men så tenker jeg:

Ah, drit i. Hvorfor skal vi behandle jobbsøking med så stor respekt? Send en mail til noen arbeidsgivere og spør om du kan si hei. Komme på en kopp kaffi.

For noen dager siden gjorde jeg nettopp dette, og fikk dette til svar:

«Ja, klart vi kan ta en prat. Jeg har ingen ledige jobber men kaffi har jeg nok av! Ring meg neste uke.» Og dagen etterpå fikk jeg omtrent samme svar fra en annen arbeidsgiver. Neste uke skal jeg altså drikke kaffi med to spennende mennesker.

Målet er ikke jobbintervjuet. Jobbsøknaden. Målet er å si hei. Ta en kopp kaffi. Og på veien dukker det kanskje opp noe uventet.

Drit i formalitetene. Jobbsøking behøver ikke være så seriøst. En liten porsjon galskap kan nemlig være riktig medisin for å trenge gjennom et travelt arbeidsmarked som har nok med seg selv.

Frimodig

God kveld. I kveld har jeg drømt om spennende jobber i staselige firmaer som Melvær & Co, men tenkt. Jeg? Der?

Et lite øyeblikk skjøv jeg tanken bort. Men så tenkte jeg – hvorfor ikke?

Og dermed fyrte jeg av en mail.

Hvorfor er vi så forbaska redde? Hva er grunnen til at jeg egentlig ikke tør å sende en mail? Hva er vi redde for?

Avvisning.

Det er alt. Vi er redde for at noen skal si nei. Vi er redde for å innrømme at vi har gjort feil, at vi slettes ikke kan alt og at vi synes dette er dritskummelt.

Men i kveld sendte jeg en mail. Jeg tenkte: «Drit i. Jeg fyrer av en mail og er skvær ærlig. Pakker ikke inn noen ting. Rett frem. Hva er det verste som kan skje? At de sier nei.

Det er forbaska skummelt å gå utenfor komfortsonen.

Hver eneste gang.


Hei!

Jeg har lest om Melvær & Co i kveld og sender en frimodig mail.

Ok, hvis jeg skal være helt ærlig er dette dritskummelt. Jeg har jobbet 8 år i skole + 5 år gründer/daglig leder i et bittelite webutviklingsfirma. Og jeg har gjort masse feil. Og til slutt klarte jeg å kjøre hele webfirmaet på dunken og jeg ble sykemeldt i ett år. Joda.

Jeg aner ikke om jeg er god nok til en jobb i firmaer som Melvær og Co. Har overhodet ikke peiling.

Med den introduksjonen tipper jeg at du kribler etter å ta en kopp kaffi?

Mvh
Alexander

Videoproduksjon – noen tips

Jeg har lyst til å dele noen tips om videoproduksjon.

Husk at du har mange flinke folk «rundt deg» på youtube. Et smart triks er å opprette en playlist i youtube og lagre gode videotips systematisk. Her er for eksempel en av mine lister med ca. 50 gode youtubevideoer om videoproduksjon med speilreflekskamera, hvordan få god lyd osv. Du finner den her: https://goo.gl/6GvH2z

Hvilket kamera? Både d5300 og d5600 er gode Nikon-kameraer for video. Hvis du vil gå for Canon kan du sjekke ut Canon 750d (denne modellen går under navnet Rebel T6 i USA). Tips: Det er mulig å gjøre noen røverkjøp på bruktutstyr her. Canon 600d (Rebel T3i) er f.eks. et supert speilrefleks for video.

Den største fordelen ved å filme med speilreflekskamera er utvalget av objektiver. Jeg bruker et 35mm f/1,8 fastobjektiv som gir skarpe, gode bilder/video, selv i dårlige lysforhold. Fordelen med kombinasjonen speilreflekskamera + et slikt objektiv er at du får svært liten dybdeskarphet. Bakgrunnen blir uskarp, og resultatet blir en profesjonell og fin video. Det er umulig å oppnå denne effekten/kvaliteten med et standard videokamera, kompaktkamera osv.

Kjøp et SD-kort på som er beregnet på video. Snakk med din lokale fotobutikk, så vil de hjelpe deg med dette. Jeg bruker et Lexar Professional SDXC 150MB/s 128GB til 1249.- (Stavanger Foto)

Fordelen med speilreflekskamera og et godt objektiv er at du har større frihet i forhold til videobakgrunn. Hvorfor? Fordi bakgrunnen blir uskarp. Her er et par eksempler på litt testvideo som jeg laget inne på kontoret mitt: https://goo.gl/acDLAk.

Hva med lyd?  Røde Link Filmmaker Kit er et godt tips. Du får en mottager + sender og en mygg. Den er enkel å bruke, og du får bra lyd. I tillegg bruker jeg en lydopptaker – Zoom h5. Det er mange fordeler med å lage video på denne måten. Når du filmer behøver du kun selve speilreflekskameraet på et stativ. Du kan legge Zoomen og Linken på et bord. Når du er klar, trykk «record» på Zoomen og la den kjøre under hele opptaket.

Fokuser på EN video

Det vanskeligste med å lage video er å hoppe i det. Vi vil at kvaliteten skal være perfekt, og det er alltid noe kamerautstyr vi bare må ha først.

Masse gode unnskyldninger.

Men vi vet jo innerst inne at alle unnskyldningene er tøys.

Du gruer deg til å lage den første.

Her er noen tips til hvordan du kan ta sats og hoppe i det:

Fokuser på EN video. Vi har lett for å gape over alt for mye. Istedet for å planlegge 10 flotte videoer som du sikkert aldri kommer til å lage er det bedre å fokusere på en eneste video.

Lag et manus. Skriv ned ord for ord, hva du vil si i videoen. Her er manuset til denne videoen.

Bruk et enkelt språk. Kutt bort unødvendige ord og vanskelige begreper. Husk at du skal snakke til helt vanlige mennesker.

Les teksten høyt. Sett deg ned sammen med et par kolleger og les teksten høyt.

Tekst og muntlig tale er to vidt forskjellige ting. Gå gjennom teksten mens dere har høytlesning og kutt bort unødvendige ord og uttrykk.

Spill inn video. Sett en bærbar pc på en stol under kamera og spill inn video. Bruk et webkamera, en iphone eller et gopro-kamera.

Og forresten, hvis du har tilgang på et speilreflekskamera har du et supert videokamera.

Det er et hav av tips på internett om videoproduksjon. Min favoritt er gjengen i Wistia som deler supergode tips om lys, mikrofon, videobakgrunn, manus og mye mer.

Men det aller viktigste – hopp i det og lag noe.

Det er den aller beste måten å lære video.

Det roliga regnet

Takk, Vamp, for at dere bruker utallige timer på å pusse, slipe og lete etter gull. Og jeg er bombesikker på at det koster. At det koster noe så ufattelig mye. Og av og til tipper jeg at en tanke kommer snikende.

Er det verdt det?

Ja.

Jeg tror det.

For det er her gullet finnes. I diktene. I sangene.

Når livet har røynt på trenger vi disse.

Vi trenger et sted å lande etter en lang dag.

Og da er det så fint at noen ikke gav opp. At noen skrev ferdig nettopp den visa. Diktet. Sangen.

Det er fint det.

Audiosync og Flerkameraproduksjon i Adobe Premiere Pro

Jeg har eksperimentert med flerkameraproduksjon de siste ukene. I dag kom jeg over en fin video som forklarer godt hvordan denne prosessen kan gjøres i Adobe Premiere Pro.

Klapping er en velkjent teknikk for å lage en klar markør for å synkronisere lyd/bilde, men i tillegg bruker Curtis et smart triks. Han klapper først en gang, og så to ganger (raskt). Altså: Klapp (pause), klapp-klapp. Da blir det lettere å finne synkroniseringspunktene fra de ulike kameraene/lydkildene, og du gjør det lettere for programvaren å synkronisere korrekt.

Atmosfære

Video skal skape en atmosfære. Se på dette. Alt er filmet med et makroobjektiv slik at vi kommer helt tett innpå. Slik klipp brukes for eksempel som ekstramateriale (b-roll) i en video om en person som nyter en god kopp kaffi på sin favoritt-kafé.

Men i denne videoen får vi altså kun se ekstramateriale som er filmet med makroobjektivet (100mm f/2,8).

Kaffi. Jeg kjenner lukten av nykvernet kaffi i nesa. Jeg får lyst til å sette meg på en kafé og legge hendene rundt en rykende varm kopp med kaffe. Høre lydene av småsnakking rundt de andre bordene. Det er alltid «passe varmt» på gode kaféer. Jeg mener, romtemperaturen er perfekt og du har lyst til å sitte der.

Starbucks har sagt:

People come for the coffee but stay for the atmosphere.

Og her er kjernen. En god video skal skape nettopp den atmosfæren.