Mulighetene ligger «et sted i luften» mellom oss.

Det er så lett å tenke: «Jeg må jobbe hardere. Jeg må finne en løsning på dette.»

Du tenker det. Jeg tenker det. Han tenker det. Hun. De andre.

Men så vet vi at svaret ofte ligger et sted i mellom. Mulighetene dukker opp når vi møtes, ser hverandre, snakker sammen og sier: «Jeg har ikke svaret. Jeg vet ikke. Men jeg har en idé. Kan vi få til noe sammen?»

Og det som er så fint med denne prosessen er at vi, i fellesskap, fikk det til. Vi kan være stolt sammen. Ikke alene. Det var ikke du som fikk det til. Eller han. Hun. Det var vi.

Og det begynte med at vi snakket sammen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *