Vi må lage noe. Det er menneskelig.

Jeg var alene hjemme med sønnen min på 12 år i går. Vi hadde en rolig ettermiddag. Ikke noe program eller aktivitet.

«Pappa, jeg har lyst til å lage noe.»

Det neste som skjedde var at han googlet DIY-prosjekter på Youtube. Kort tid etterpå stod han ved kjøkkenbenken med en skjærefjøl, kniv, saks, en tom fyrstikkeske og noen kronestykker. Han laget en iphone-stand.

Hva gjør oss tilfreds som mennesker? Poenget er ikke hvor flinke vi er til å lage noe. Det handler ikke om hva andre synes. Det som betyr mest er å lage det.

På hytta laget jeg en gang et håndtak til en utslitt ostehøvel. Skaftet var utslitt. Det var ikke et planlagt prosjekt, men jeg fant et stykke furu i vedkurven og begynte å forme det med en vanlig spikkekniv. Til slutt graverte jeg «OST» på håndtaket. Dette er snart 10 år siden, og ostehøvelen er fortsatt i bruk.

Det forskes på effekten av å lage noe med hendene. Taktile aktiviteter. Hvordan påvirker det oss følelsesmessig og psykisk, å lage noe? Eller for å snu på det – hvordan har vi det hvis vi slutter å lage noe?

Et av funnene som forskningen peker på er at vi faktisk blir deprimert hvis vi ikke får lage noe med hendene. Hvis vi ikke gjør noe med hendene.

Det kan være å rydde kjøkkenbenken. Skjære to brødskiver. Male en vegg. Fikse en lampe. Lappe en bukse. Skrive noe. Klippe klørne på hunden.

Er det ikke derfor vi er her – for å lage noe?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *