Frimodig

God kveld. I kveld har jeg drømt om spennende jobber i staselige firmaer som Melvær & Co, men tenkt. Jeg? Der?

Et lite øyeblikk skjøv jeg tanken bort. Men så tenkte jeg – hvorfor ikke?

Og dermed fyrte jeg av en mail.

Hvorfor er vi så forbaska redde? Hva er grunnen til at jeg egentlig ikke tør å sende en mail? Hva er vi redde for?

Avvisning.

Det er alt. Vi er redde for at noen skal si nei. Vi er redde for å innrømme at vi har gjort feil, at vi slettes ikke kan alt og at vi synes dette er dritskummelt.

Men i kveld sendte jeg en mail. Jeg tenkte: «Drit i. Jeg fyrer av en mail og er skvær ærlig. Pakker ikke inn noen ting. Rett frem. Hva er det verste som kan skje? At de sier nei.

Det er forbaska skummelt å gå utenfor komfortsonen.

Hver eneste gang.


Hei!

Jeg har lest om Melvær & Co i kveld og sender en frimodig mail.

Ok, hvis jeg skal være helt ærlig er dette dritskummelt. Jeg har jobbet 8 år i skole + 5 år gründer/daglig leder i et bittelite webutviklingsfirma. Og jeg har gjort masse feil. Og til slutt klarte jeg å kjøre hele webfirmaet på dunken og jeg ble sykemeldt i ett år. Joda.

Jeg aner ikke om jeg er god nok til en jobb i firmaer som Melvær og Co. Har overhodet ikke peiling.

Med den introduksjonen tipper jeg at du kribler etter å ta en kopp kaffi?

Mvh
Alexander

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *