Et «godt nok» liv. Det trenger vi mer av.

Tenk om vi sa slik oftere?

«Gjør så godt du kan». Hva betyr det egentlig? At vi skal presse oss selv, til å yte maksimalt? Hver gang? Hele tiden?

Jeg tenker på guttene mine. 12 og 14 år. Neste år går begge på ungdomsskolen.

Hvis vi tar et steg opp i dette store glasshuset vi lever i. Ser på alt i fugleperspektiv. Er dette karakterfokuset med på å skape sunne, tilfredse mennesker?

Når vi er på hytta, lever vi et «godt nok» liv. Det tar et par dager å komme inn i modus. Senke pulsen. Og forventningene. Dempe stresset. Men så kommer den tilfredse følelsen av å leve det enkle, avdempede livet på hytta. Selv det å vaske opp blir en hyggelig ting når man har god tid, og senker skuldrene. Vannet må varmes, og hver enkelt kopp, tallerken og gaffel må vaskes for hånd. Vi rusler ut i kjøkkenhagen og henter poteter og kål. Ungene koser seg med egne aktiviteter. Ingen forteller dem hva de skal gjøre her på hytta.

Et «godt nok» liv.

Ikke «yt maksimalt».

Det trenger vi mer av.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *