Bruk av Classroom i opplæringen for minoritetsspråklige

Det er ikke lett å lære 20 introdeltakere om datakunnskaper – på likt. I løpet av kort tid har Ahmad bak i venstre hjørne rast forbi Amina, som fortsatt strever med å skrive stor bokstav på tastaturet. Ahmad vil lære mer. Han synes det begynner å bli på grensen til kjedelig. Men begge trenger å øve mer på norske begreper knyttet til data.

Når vi skal lære data i et nytt land, på et nytt språk, må vi nemlig lære begge deler. Vi må lære dataspråk.

Samtidig er det flere av våre deltakere som ikke har tatt i en datamaskin før. Alt er nytt. Heldigvis synes de fleste det er gøy også, men jeg tror vår viktigste jobb er å klare å bryte ned ferdighetene til små, små brikker.

Der kommer Classroom inn i bildet. Vi tester ut dette i dataopplæringen på Johannes i disse dager. Vårt klasserom, kalt «digitale ferdigheter» er stappfullt av oppgaver. Dra og slipp. Kopier og lim inn. Øv på stor bokstav. Skrive alfakrøll og epostadresser. Hva heter knappene på tastaturet? Øv på å skrive med begge hender, ikke bare en. Logg på. Logg av. Send epost til en klassekamerat. Svar på epost.

Deltakerne starter på de første oppgavene, gjerne «dra og slipp». Når de har gjort 5 av disse oppgavene kan de gå videre til neste emne.

Prinsippet bak opplæringen er at vi snur klasserommet opp ned. Elevene lærer og vi veileder. Av og til bryter vi den selvstendige jobbingen og gjør noe felles, men i 80% av tiden skal elevene jobbe bit for bit, i Classroom.

Og etter noen uker kan vi ta en titt på progresjonen. Levert, levert, levert, levert… Og, vi ser at denne eleven har kommet gjennom 40% av oppgavene. Men det er litt feil her og der. Neste uke skal jeg huske å repetere disse temaene.

Er det noen utfordringer med å bruke Classroom i en slik setting? Klart det. De er ofte bare på nivå A1, og dette er absolutt krevende timer. Men vi kan ikke utsette dataopplæringen til de er på nivå A2. Vi må begynne med enkle, konkrete oppgaver. Og det skjer noe når Ahmad og Amina har logget på Chromebookene i timene mine 18 ganger det siste året. De begynner å oppleve mestring knyttet til datamaskinen. I starten brukte vi opp mot 2 timer for å få alle 20 deltakeren i en gruppe til å klare å logge på med stor bokstav, tall og spesialtegn. Men det går fremover. Og nøkkelen er å aldri gi opp, bryte ned oppgavene til små biter, og le masse. Gøy, gøy, gøy.

Det funker alltid.

Bruk av Classroom i dataopplæringen kan brukes på samme måte som «Khan Academy». Elevene huker av (leverer) oppgaver bit for bit, og læreren sin rolle er å veilede – ikke forelese. Det blir litt kaos av og til – men kanskje det er midt i kaoset vi faktisk lærer en del også?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *